mandag 4. mars 2013

Barneskolen

Middag på Alma.
Det er kanskje en klisjé, men den er nesten umulig å komme utenom: De små forskjellene. For eksempel Alma, det lokale motstykket til SiOs studentkafeer. Maten smaker omtrent det samme (det vil si dritt), men Alma har tre åpenbare fordeler fremfor SiO:

1. Alt er billigere
2. Du får ubegrenset (!) påfyll av pommes frites
3. Du kan kjøpe øl der

Over til de større forskjellene: Det er mye jeg liker ved hvordan saker og ting er organisert på Blindern, og det er mye jeg, om ikke liker, så i alle fall er blitt veldig vant til. For eksempel at det er fullt mulig å utebli fra alle forelesningene i løpet av et semester, ta skippertaket fra helvete og prestere langt over gjennomsnittet på eksamen. Ansvar for egen læring, kalte de det på videregående, selv om det aldri ble praktisert den gang.

Og jeg liker kandidatnummeret. Så blir det ikke som på ungdomsskolen der alle læreplanmålene i praksis kunne vært erstattet med «å bli likt av læreren». For ikke å nevne at det finnes rutiner for å ta eksamen på nytt hvis man blir syk, og for å klage hvis man føler seg urettmessig vurdert.

For dem som bryr seg om avisdesign: Sånn ser forsida (!) til Belgias svar på Universitas ut.
I lys av de sånn sett ganske ryddige forholdene på Blindern, føles det å komme til Katholieke Universiteit Leuven som å være tilbake på barneskolen: Her er deltagelse i timen — og i noen tilfeller oppmøte — en del av karaktergrunnlaget. Her sjekker professoren at alle har lest leksene. Her signerer man alle innleveringer med fullt navn. Her er hovedregelen muntlig eksamen uten sensor.

SV-fakultetet.
Og hvis du blir syk på eksamensdagen, eller vil klage på karakteren eller gjennomføringen av eksamen, finnes det ingen regler som regulerer dette. Det finnes derimot en såkalt ombudsmann, hvis oppgave er å megle mellom studenten og professoren, og i beste fall — går jeg ut fra — forhandle seg frem til en ny eksamen.

Når det er sagt: Barneskolen — rent bortsett fra mangelen på sensor, kandidatnummer og skikkelig klageadgang; det er bare tull — har sine fordeler, og den helt åpenbart viktigste er at obligatorisk oppmøte og lekselesing tvinger frem heltidsstudenten: Det er rett og slett ganske begrenset hvor mye tid du har til å drive med alt mulig annet. Og så vidt jeg husker, var vi stort sett heltidselever på barneskolen, så det gir mening.

Avslutingsvis kan det nevnes — i den grad man skal bry seg om sånne kåringer — at Universitetet i Oslo ifølge Times Higher Education ikke er blant verdens 200 beste universiteter, mens Katholieke Universiteit Leuven ligger på 58. plass.

Det merkes.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar