ØLØLØLØLØLØLØLØLØL!

Alle tradisjonelle, flamske byer er organisert rundt et stort torg, ifølge dem som har peiling på den slags. I Leuven heter dette torget Grote Markt, som rett og slett betyr «stort torg». Ett kvartal bortenfor Grote Markt finner du Oude Markt, som forutsigbart nok betyr «gammelt torg», som fremstår som en trivelig, avslappet møteplass på dagtid.

Men på kveldstid ligner Oude Markt på Danskebåten, og turistindustrien her i byen prøver å markedsføre plassen som Europas lengste bar. Den lokale legenden vil ha det til at dersom du drikker en Duvel på hvert av de 36 serveringsstedene som finnes på Oude Markt, så vil du se en rosa elefant løpe over torget. Den teorien har jeg ingen planer om å teste, men ikke først og fremst på grunn av de helsemessige farene knyttet til å konsumere øl tilsvarende èn liter ren alkohol på én og samme kveld.

Jeg hører noe som tramper ... Uaææh! Rosa elefanter!

Hangout for ølnørder (og jazz- og bluesentusiaster)

Nei, forrige gang jeg var i Belgia, kom jeg over en ølforretning som hevdet å føre alle 1200 belgiske ølsorter (og jeg er ikke mer kildekritisk enn at jeg betrakter en belgisk ølbutikk som en troverdig kilde til informasjon om hvor mange ølsorter som finnes i Belgia), og jeg satte meg det kanskje ambisiøse målet å drikke alle i løpet av dette halvåret.

Den ambisjonen måtte jeg nedjustere ganske fort. For hvordan i helvete er det meninga at jeg skal komme meg gjennom 1200 øltyper når alle stedene bare serverer Stella, Hoegaarden og Leffe? Når alle østeuropeerne jeg henger med uansett bare drikker Stella fordi det er billigst, og ikke gidder å bli med meg dit ølnørdene vanker?

Når dét er sagt, har jeg rukket å prøve ut noe sånt som 10-15 øltyper jeg aldri hadde hørt om før. Her følger et lite utdrag av ting jeg ikke tror du finner hjemme (og jeg må bare beklage at bildematerialet ikke er fyldigere; jeg er ennå ikke så multimedial (sosialmedial?) at jeg instinktivt tar bilde av all maten og drikka jeg får i meg):

Godkjent!

Rodenbach: Rød og syrlig. Minner om ett eller annet jeg fikk av faren min forleden, men ikke like ekstrem. Godkjent!

De Konninck: Seriøst? Er dette belgisk? Det smaker som Ringnes! Æsj …

Desperados: Blandet med tequila. Smaker rusbrus og ganske jævlig, egentlig. Viste seg ved nærmere ettersyn å være fransk, ikke belgisk, så det var egentlig bare bortkastet.

Hurra!

Jupiler Blue: Dette må faktisk være den kjipeste ølen jeg har smakt noensinne ...

Omer: Smakfull, lett og behagelig blonde. Knall!

St. Bernardus 12: Nå begynner det faen meg å ligne på noe! Best så langt.

Fortsettelse følger, får jeg vel nesten si ...

Eksportartikkelen Stella Artois brygges i Leuven, og det er folka som bor her visstnok veldig stolte av, uten at jeg kan skjønne at de skulle ha noen grunn til det.